Korsika: Drømmen om en øy

Korsika (Corse på fransk, Corsica på korsikansk) er en fransk øy og region i Middelhavet vest for Italia og like nord for Sardinia.

Øya (som har vært under fransk styre siden 1769) har i flere år vært et godt bevart reisemål for en samling av familier i distriktet Ålvundeid og Ålvundfjord på Nordmøre.Reisemålet har for enkelte av oss blitt liggende latent på grunn av andre steder som hjertet har proritert (selv om vi en gang for mange år siden faktisk gikk svanger med en ide om å kjøpe oss et hus her), men enkelte i reisefølget har fulgt kallet og har allerede utforsket øya tidligere. Nå skal vi altså samles i en stor flokk, selv om vi deler opp våre to uker etter landbrukets vilkår og valgt reisemåte. De første 8 ivrige (og erfarne Korsikafarere) drar ned til Ajaccio den 5 juli og residerer i et eget hus her den første uken.
Ajaccio er en fransk kommune i området Corse-du-Sud, den er hovedstad i regionen og innehar det største innbyggertallet på øya. Det var her Napoleon Bonaparte ble født i 1769, i Casa Bonaparte som nå er et museum tilgjengelig for publikum.
Så, den 12. juni kommer de 4 siste deltagerne til Porto Veccio der alle sammen samles i et "lite" jaktslott (som i skrivende stund ennå ikke er 100% bekreftet!) og - siden det er underetegnede som er ansvarlig for dokumentasjonen skulle det ikke forundre meg om de første rapportene fra Korsika etter dette innlegget kommer rundt den 10. juli da vi planlegger ankomst i Bastia.

Korsika var opprinnelig bebodd av ligurere; på kysten ble etruskiske, greske og kartagiske handelskolonier grunnlagt. På 400-tallet f.Kr. kom øya under kartagernes styre. På 200-tallet f.Kr. ble øya underlagt romerne.
Korsika har tidligere tilhørt bystaten Genova som solgte øya til Frankrike i 1768 for å betale ned gjeld.

Korsika har (i 2008) ca. 302 000 innbyggere, noe som skulle borge for at vi ikke blir gående i kø - i hvertfall ikke på de små fjellturene vi har tenkt oss på. Korsika er et populært turistmål og øya har fine strender og høye fjell som er godt tilrettelagt for turer i skog og mark.
Så får tiden vise om den gode maten og vinen greier å demme opp for utferdstrangen.....

Torsdag 10 Julli
Vi ankommer Korsika - og byen Bastia - med båt fra Livorno og bruker et par overnattinger til å gjøre oss litt kjent med byen.
Bastia er hovehavnen for båttrafikken til Korsika og ligger bare 35 kilometer fra nordspissen av øya (Cap Corse). Fra byen kan du se over til øya Elba som tilhører Italia (og som vi faktisk besøkte for mange år siden) og den huser rundt 45 tusen innbyggere.
Havnen i Bastia:

Deler av bukta inn mot den gamle bydelen

Staaaans - varmen krever en liten pause.....

...andre avkjøler seg i andre enden.....

Deler av det gamle festningseverket/ bymuren

Tilbakeblikk på innseilingen til havnen

Vi tar en tur og ser på gamle bydeler og gamle kirker....

Staaaans - en liten pause i varmen....

Kirken "Église Saint-Jean-Baptiste de Bastia" som ble klassifisert som et historisk moument i 1992.
Etter sigende bygget mellom 1636 og 1671 på et stykke av klippen som egentlig var for lite....

Staaaans - varmen krever sitt av væskeinntak før vi tar en liten siesta (noe vi har med oss i arv fra Italia)

Men Tempus Fugit som det heter - og høyt oppe i åssiden ser vi konturene av en stor kirke, og etter at vi har gått og sett på denne hele dagen bestemmer vi oss for at vi må opp å se på konstruksjonen (målet markert med pil)

(

Så i nærmere 30 graders varme beveger vi oss oppover og oppover...

...og vi gikk og gikk....

Men kirken var flott og utsikten perfekt ned mot byen

...og når man som belønning finner en lokal bar litt lenger opp, ja da er det perfekt

..og denne var lokal med stor L - her var bare herremenner og de lo og ståkte og spilte Boccia - og det første eieren gjør når vi kommer inn på plassen er å håndhilse. Kan man tro meg på mitt ord når jeg sier at den pilsen den smakte??

Innom kirken på returen også...

Back in town - and it's music night in Bastia - eller i alle fall amatørenes musikkaften. Her var det lokale band på alle gatehjørner - noen meget flinke - andre litt mer....vel....

Lørdag 12 Juli
Da er vi gang igjen - ny leiebil - en Renault (siden vi nå er i Frankrike) og kursen settes mot Porto Vecchio. Renaulten vi fikk oppfylte kravene - og den var Fransk - og livet var deilig:-)
Dette innlegget har jeg lagt inn med de bildene jeg har valgt å publisere fra vårt opphold i huset vi leide denne uken - uten å spesifisere datoer . men alt her er fra området rundt Porto Vecchio. Vi tok noen utflukter i tillegg til bare å å sole oss og bade, men de setter jeg inn med egne spesifikasjoner.

Og så ankommer vi Porto Vecchio og tar veien ut mot Cala Rosso i den retning huset vi har leid ligger. Vel, nå var det ikke så enkelt å finne slik uten videre - vi måtte til slutt inn på turistkontoret i Porto Vecchio og der pekte de oss helt ut på pynten av Cala Rosso. Imidlertid så viste det seg at der var området sperret av en bom og kun spesielt inviterte kom gjennom - vi derimot hadde ikke mottatt nevnte invitasjon så vi åtte snu. Endelig etter litt plunder og heft og et par telefoner til husverten på flytende fransk så ordnet det seg, og en stund etter var vi samlet sammen med gjengen som kom fra Accio litt etter oss. Vin, øl og mat kom på bordet og stemningen steg upåklagelig i det eventyrslottet som Kjell Jostein hadde funnet til oss.

...og varmen jaget oss en etter en ut i vannet....

... selv om vi aldri fikk filmet eventyret om Bukkene Bruse - men scriptet var klart (og trollet)....

Det var selvsagt ikke bare kos og fryd og gammen - litt seriøs turisme skal også til. Vi måtte jo for all del utforske byen Porto-Vecchio når vi nå en gang bodde på dens dørterskel.
"Fylket" Porto-Vecchio har 12,900 innbyggere fordelt på fire kommuner.
Litt utsikt opp i åsene bak byen.

Som arkitektonisk interesserte bar det selvsagt rett inn i en kirke (det er mange pene kirker på Kosika) og det merkelige er at også denne kirken heter "Église Saint-Jean-Baptist"....

En due av kjøtt og blod prøver å ta oppmerksomheten fra en due av stein...

En ekte Korsikaner viser hvordan man skal forholde seg til verden på en dag som er badet i sol og kjemisk fri for skygge....

Heisann - ved siden av kirken var det et lite kapell - noe som ikke direkte fremgikk av eksteriøret...

Tja - ikke vet jeg hva dette har å gjøre på den Korsikanske øy - men siden vi har kjørt denne ruta fikk den en plass her....

Smale og koselige gater er det nok av...

Og så fant vi oss et sted å fortære lunsjen med utsikt over Middelhavet og marinaen nedenfor

Se på denne - sjelden har uttrykket "tilmålt plass" passet bedre....

Mer historie og arkitektur i byen smale gater...

På hjemveien stopper vi på vår (etter hvert) faste nærbutikk, som har alt mulig godsaker i hyllene.

Og vel hjemme må et av trollene avkjøles igjen slik at bukkene kan passere fritt...

Men så er det mat, mat, mat

Korsikansk spekemat i bøtter og spann - blant annet med spekepølse av villsvinn - og tilhørende vin...

Vi finner også tid i løpet av oppholdet til å komme oss ned til en av de utallige strendene i området, og ta et forfriskende bad i et Middelhav som er så varmt og salt at det egentlig er nok å ligge på ryggen å flyte - bare man passer på å ikke sovne....

...et liten digresjon fra en gammel kjenning på disse breddegrader...

...og etter en uke sammen i Paradis var det på tide å samle troppene til et felles bilde før vi dro ut på restaurant og tok et avskjedsmåltid som det nok vil gå gjetord om i lengre tid på Nordmøre....

Men - nå foregriper vi begivenhetenes gang. Det var selvsagt mer å se og oppleve på Korsika før vi kom så langt at vi måtte tenke på returen hjem!
En av de første dagen ville vi se litt på den ville fjellheimen her på øya, og bestemte oss for å kjøre opp til byen Zonza. På turen opp ser vi etter hvert ned på området vi kommer fra - og her er det smale veier med vill natur (og enkelte trestammer med reklame for en lokal restaurant)

Omtrent på det høyeste punktet ligger en liten sjø - regulert med en demning i den ene enden. Tydeligvis et yndet utfartssted for Korsikanere med picnic-kurv - men det var ikke lov å bade her, så det var sannsynligvis en kilde til vannforsyning i området.

"My sten" som enkelte ville sagt....

Demningen..

..og så når vi byen Zonza. Byen ligger i fjellkjeden Barocagio-Marghese som forsvinner sørover inn i Incudine-massivet, og mer nøyaktig ligger den i elvedalen Rizzansee og er en liten perle av en fjellby.

...og - som alle andre steder med historie som kan strekkes lenger tilbake enn Columbus - her er bygninger som kan dateres tilbake til mange forskjellige tidsepoker, og jeg regner med at deler av det vi ser har romerske datostempel på seg. Om denne kirken var en av disse er tvilsomt, men kirker er byggverk som er litt spesielle å undersøke - ikke minst fordi at siden de er religiøse monument er de ofte bedre bevart enn andre byggverk (du kødder ikke med et Gudshus), og kan derved si mye om historien til området.

..utsøkt arbeid med tappejern og hammer...

...videre ned gaten mot sentrum...

For alle som har lest "Asterix på Korsika" ligger kunnskapen inne om at her var Obelix i sitt ess når det gjaldt å finne villsvin i skogene - her er et av de eksemplarene som han ikke fant, og som vokste seg stort og vilt før en Korsikaner fikk den i siktet..

En statue midt i byen som jeg med skam å melde ikke har funnet ut hva representerer....

Byen ligger i åssiden med flott utsikt ned i dalen, og den er et flott eksempel på hva Korsika kan by på så snart du kommer deg bort fra hovedveiene og turistfellene (selv om det var noen snarer her oppe også)

Vi avsluttet turen som seg hør og bør på den lokale matstasjonen som hadde villsvinhodet som logo - og mange av deltakerne prøvde ut nevnte dyr på en tallerken uten å grine på nesen av det, for å si det sånn...

Onsdag 16. juli
Vi setter av dagen til et besøk i byen Bonifacio som ligger helt nede på sørspissen av Korsika. Det er bare et lite stred mellom denne byen og øya Sardinia i Italia. Dette gjør byen til den eneste og største havnen på sørkysten av Korsika.
Veien nedover langs kysten minte av og til om strekninger vi har sett på den andre siden av Atlanteren.

Men havnen i Bonifacio gjorde det definitivt ikke - med utsikt opp til en stor borg - og med båter i havnen som kunne gjort et seriøst innhugg i et Norsk stasbudsjett...

....og det var fersk fisk i butikkene...

...og for de med andre ønsker var det salg av bonbon's i store tønner...

---men vi skulle opp og se på borgen - så vi slepte oss opp skråningen..

...og fikk som første belønning en utsikt nedover kysten mot sørspissen av øya...

...og snur vi litt på hodet ligger ytterkanten av borgen plasser på et sted vi ikke kan fri oss fra å tenke at må være et mareritt for en megler å selge til hvem som helst med et snev av høydeskrekk...

For at det ikke skal være løgn tar vi turen et stykke ned langs klippene for å få et skikkelig tilbakeblikk (og et panorama) over borgen på toppen av byen.
Byen Bonifacio er egentlig splittet i to seksjoner The vieille ville (gamlebyen), og "la Haute Ville" (den øvre bydelen). Den øvre delen inneholder da altså festningsverket og borgen med en utsøkt oversikt ut over Middelhavet. Det ble bygget i den niende århundre samtidig med grunnleggelsen av byen. Festningen har vært renovert og rekonstruert mange ganger, og var for ikke lenge siden det administrative senteret for den franske Fremmedlegionen. I dag er det for det meste et museum, men med innholdsrike gater, butikker og restauranter.

Og så var det tid for "litt" mat - blåskjell smaker like godt overalt i verden

Nabobordet var allerede kommet til desserten

Rett ved siden av kafeen holdt en lokal byggherre på med montering av ny inngangsdør - og havnet stadig i diskusjon med innehaveren om de tekniske detaljene....

Så går turen opp til toppen av borgen

...en gammel fyrlykt gitt...

...og en ikke så gammel stolt seilskute....

...fremtidens Nesøya Brygge....

Og inne i festningen (med inngang fra toppen) var det flere etasjer med utstillinger og staffasjer der historien utspiller seg....

Og jeg sier det igjen - jeg haater måker! (Copyright Odd Børresen)

...og da enkelte av oss ville se litt på den bratte trappen ned fra festningen (den som man kunne bruke i nødsfall) - så var området befolket av noe som så ut som ansatte i en Bollywoodproduksjon - og det var kamera og teknikere og skuespillere så langt øyet kunne rekke ned over kanten.......vi trakk oss rolig tilbake....

En dag etterpå......
Før vi forlater Korsika må vi en tur opp i høyden - på ville veier - med uutforsket natur - ville dyr - ditto mennesker og farer vi ennå ikke har følt på kroppen.
Og med det som mål setter vi kursen på noe som ser ut som en fluelort på kartet - byen Conca. Men på turen opp kjører sjåføren feil i et kryss - og så bærer det inn i åssidene med veier som blir stadig mer uhåndterlige, selv for en fransk kjøredoning...

...vi må til slutt bite i det sure eplet og snu, men finner en nydelig rasteplass på returen og tar en liten stopp. Her må det sies (med skam og melde) at vi fikk besøk av to soldater på sykkel(!) som spurte om vi hadde lest plakatene på trærne i området - akkurat som om vi skulle kunne lese franske plakater ute i ødemarken, uten så mye som en ordbok i lommen. De kunne videre fortelle at man ikke uten videre skulle vasse, eller bade i denne elven, siden den var full av små ekle ormer som kryper inn i huden din og kan bli der i flere år før den kommer til hjertet ditt og drar ut sikringen!
Av hensyn som de fleste vil forstå fortalte vi ikke dette til Kjell Jostein, som akkurat hadde vadet og plasket rundt i kulpen nedenfor oss, for å lete etter franske frosker som kunne beære oss med et besøk på kvelden middagstallerken.....

...så vi fanget bilen tilbake....

....forlot området....

...og kom opp til Conca - en by det dessverre ikke går an å finne noe fornuftig om hverken på nettet eller i bøker (ikke så rart kanskje siden den var så liten og ubetydelig)...
En bro må man alltid over for å komme fra "parkeringsplassen"

....og her er grunnen til at vi ikke parkerte nærmere sentrum....

...men en "Cafe" - se det fant vi!

...og "ta meg jævlar" er det ikke Cornelius som skal spille her i helga? (men han er jo død)

....men utsikten mann - utsikten her oppe - den var nydelig, med vakre åssider og grønne planter i alle kanter...

...og så, etter en svingete vei ned igjen når vi kysten - noen mil sør for der vi har vårt hovedsete...

...I see the western seabord spread before my eyes....

....en buss (?)

...og jeg må innrømme det - mens de andre vansmektet foran et basseng i villaen, spiste vi et bedre måltid på en nydelig strandrestaurant - skiftet til badetøy på det lokale toalettet - og badet i et Middelhav som ikke kan beskrives som annet enn et prosaisk nydelig!

Og da kan vi hoppe tilbake til fortellingen lenger opp i denne artikkelen og avslutte vår reise på nydelige Korsika med sol på kroppen, vin i magen og masser av god mat godt plantet rundt våre midjer!!

<<<<<<Hei, vent litt - Korsika er historie, men vi tok da vitterlig en liten tur innom Nice på veien hjem......

Nice ja, den krever kanskje litt fakta?
Nice (eller Nizza eller Nizza Marittima) er den femte størst byen etter befolkning i Frankrike, da etter Paris, Marseille, Lyon og Toulouse. Det urbane området til Nice strekker seg utenfor byens administrative grenser med en samlet befolkning på rundt 1 million, på et areal som utgjør 271 km².Nice er lokalisert på sørøstkysten av Frankrike og er den nest største franske byen ved kysten av Middelhavet etter Marseille.
Byen er kalt for «Nice la Belle» som betyr «Nice den vakre», hvilket også er tittelen på en uoffisiell byhymne for Nice, skrevet av Menica Rondelly i 1912.
Ja - og så kommer det da av og til noen mennesker hit som har blitt foreviget på lerretet og som i denne byen blir hedret for at de har latet som de har vært noen annen....

Gatene og strandpromenaden: